Norske oppdagere satte spor i Australia

Colin Archer bygde polarskipet ”Fram”. Mindre kjent er det at Colin og hans brødre også bygde en liten del av Australia.

FREDRIK LARSEN

Eidsvold og Rockhampton, Australia

Polaråret 2011 handler om norske oppdagere blant is og snø. Veien er lang til den stekende solen på Australias kvegmarker. Men hit dro ni brødre fra Larvik midt på 1800-tallet og ble pionerer i koloniseringen ”Down Under”.

Eidsvold, Queensland ligger blant små, lave åser vel fem timers kjøring nordvest for Brisbane. Charles og Thomas Archer – storebrødre til skipsbyggeren Colin – kom hit i 1848 som de første europeiske settlerne.

Archer-brødrenes foreldre kom fra Skottland, men utvandret til Larvik. Da de ni sønnene ble store nok, dro de på eventyr i Australia, og tok med seg en kjærlighet til Norge og norrøne legender. Derfor oppkalte de én av sine sauefarmer etter den norske grunnlovens fødested.

Anthony og Sally Coates eier Eidsvold Station i dag, og tar innimellom imot nysgjerrige nordmenn på besøk. Taket på hovedbygningen gir tydelig indikasjon på at du er kommet til riktig sted. FOTO: FREDRIK LARSEN

Anthony og Sally Coates eier Eidsvold Station i dag, og tar innimellom imot nysgjerrige nordmenn på besøk. Taket på hovedbygningen gir tydelig indikasjon på at du er kommet til riktig sted. FOTO: FREDRIK LARSEN

Norsk-australsk saga. Anthony og Sally Coates eier Eidsvold Station i dag – en gård som lever i beste velgående med omkring 3000 kyr.

– En av grunnene til at Archerne valgte dette stedet er at det var tykt med tømmer og hadde naturlig godt gress. Men hvis du ville rydde land i 1848, måtte du gjøre det på den harde måten: Med øks, sier Anthony Coates.

På gården står det originale Archer-huset fra 1850. De brede, vertikale veggskiene og det bratte skråtaket har preg av norsk byggestil.

– Det var et stort hus til å være den tiden. Vanligvis hadde folk bare et par rom. Du kan se at de kunne håndtere tømmer. Huset har tålt tidens tann, sier Sally Coates.

Colin Archer oppholdt seg også på Eidsvold. Den 20-år gamle Larviksgutten kom til Australia i 1852. Han hadde ”blå øyne av skandinavisk type” og var ”en stille, tankefull mann og en mester i alle bushens kunster”, skrev avisen The Queenslander senere.

Fant paradiset. Archerne slo seg ikke til ro på Eidsvold. De ville videre. Fra førstemann David gikk i land i Sydney i 1834, hadde brødrene forflyttet seg stadig lenger nord.

– De flyttet nordover for å lete etter landområder som egnet seg bedre for sauedrift, forteller historiker Lorna McDonald, som har skrevet bok om familien.

To av brødrene, Charles og William, la ut på sin mest ambisiøse ekspedisjon i april 1853. 300 kilometer nord for Eidsvold, der ingen europeere ennå hadde vært, nådde de toppen av en åsrygg og så landskapet åpne seg: ”Den mest forbausende utsikt lå foran oss”, skrev Charles i sin dagbok.

Sletten nedenfor ble familiens nye hjem. Der fant brødrene en innsjø som de døpte Farris. I et brev hjem skrev Charles: ”Den var nesten dekket av sjøfugler som pelikaner, svaner, gjess, ender i endeløs variasjon”. Odden ute i innsjøen minnet om hjemstedet Tolderodden i Larvik. Charles beskrev det som et ”perfekt paradis”. Navnet Farris ble senere skiftet til fordel for Gracemere, etter Thomas Archers kone Grace. I dag er eiendommen fortsatt i Archer-familiens eie.

Grunnleggere. Archerne satte norske navn på åser og fjell i området. Både Berserker Range og Mt. Sleipner står fortsatt på kartet. På den opprinnelige Archer-gården ligger i dag Rockhampton, den viktigste byen i sentral-Queensland. Slekten blir i dag regnet som reelle grunnleggere av denne byen.

– Da de kom hit med sitt kveg i 1854, var de de nordligste settlerne i det som ble Queensland. Da Rockhampton ble egen by i 1858, var den Australias nordligste, sier Lorna McDonald.

Skotsk-larvikingen Charles Archer takket imidlertid nei da det ble foreslått å gi byen navnet Charleston. Charles døde i Norge i 1861, men 120 år senere fikk han en statue i Rockhampton. Der sitter han på sin hest Sleipner og skuer utover elven.

Da Archerne kom til ”sitt paradis” var det ingenting der, med unntak av spredte aboriginske bosetninger. Anslagsvis 200.000 aboriginere bodde i dagens Queensland før europeerne startet sin kolonisering. Men der andre hvite settlere drepte og voldtok, hadde Archer-brødrene et uvanlig syn på urbefolkningen, mener Lorna McDonald.

– David mente at aboriginerne var de virkelige eierne av landet. Det var ganske spesielt, sier historikeren.

Hovedbølet på Gracemere slik det ser ut i 2011 med en frodig hage som har krøpet seg tett innpå verandaene.

Hovedbølet på Gracemere slik det ser ut i 2011 med en frodig hage som har krøpet seg tett innpå verandaene.

”Vikinghus”. Colin Archers talenter ble viktige da familien slo seg til på Gracemere. Først bygde han om seilbåten ”Ellida”, slik at de kunne frakte livsnødvendige forsyninger opp elven til den nye bosetningen.

Deretter ble Colin arkitekt for hovedbygningen på Gracemere, der familien flyttet inn i 1858. Dette huset står også fortsatt, og er fredet. Solid tømmer har tålt mer enn 150 år med hete, tørke og stormer. De mørke treveggene og det bratte skråtaket minner om Norsk Folkemuseum, mens balkongene er klassisk australske.

Den frodige hagen har grodd seg så stor at huset nesten er usynlig. Cath Archer, en av dagens to beboere på Gracemere, innser at den historiske boligen har behov for bevaring.

– Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre med huset. Vi trenger å få inn ekspertise, sier hun.

I stuen står en trestol, skåret ut i norsk vikingstil. Den ble i sin tid laget av Caths svigermor. Blant uttallige familiebilder henger et fotografi av Colin Archer og Roald Amundsen, tatt i Larvik i 1912.

Norsk rom. Tilbake i Eidsvold (utt: Aaidsvåll), finner vi et gammelt avisutklipp om Colin. Australia er også stolt av ham. Da Archerne kom hit med sine oksekjerrer i 1848, var det nesten ingenting her. I dag har stedet ca. 450 innbyggere. Sally og Anthony Coates på Eidsvold Station forteller at de av og til har nysgjerrige nordmenn på besøk.

Tidligere varaordfører Dot Hamilton viser oss at Eidsvold prøver å ta vare på forbindelsen til Norge. I den gamle kommunestyresalen henger et maleri av Eidsvollsbygningen – en gave fra ”søsterbyen” i Akershus.

– Noen kjenner til historien her, andre gjør det ikke, sier Hamilton.

I det lokale grendehuset er veggene dekorert med livlige, bunadkledde nordmenn som har inntatt den lille bygda for å feire 150-årsjubileet for Archer-brødrenes ankomst.

– En kjempefin helg, husker Dot Hamilton om festivalen for 23 år siden.

Nederst i et hjørne ligger et tykt album med bilder, avisklipp og brev fra festivalen. Et historisk dokument fra en helg mange i Eidsvold har svært gode minner fra; minner fra det siste høydepunktet i Eidsvolds forhold til Norge.

FAKTA: Polaråret 2011

I år feires Nansen-Amundsen-året for å markere at det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen og hans menn nådde Sydpolen. Colin Archer er et viktig navn i denne sammenheng. Han bygde polarskuten ”Fram” til Nansens polferd 1893-96. Senere brukte Amundsen skuten på sin sydpolferd 1910-12.

FAKTA: Larvik-Australia tur/retur

Skotske Julia og William Archer slo seg ned i Larvik i 1825. Deres ni sønner ”pendlet” mellom Norge og landeiendommene de tok opp i Australia. Døtrene Catherine, Julia, Mary og Jane Ann var aldri i Australia.

Charles (1813-1861). “Den store pioneren”, kjent for sine kart og skisser. Døde i Larvik.

John (1814-1857). Sjømann. Mistet livet på havet.

David (1816-1900). Førstemann til Australia i 1834. Slo seg senere ned i England.

William (1818-1896). Fant Fitzroy River sammen med Charles i 1853.  Gravlagt i Larvik.

Archibald (1820-1902). Bodde også på Hawaii. Ble politiker i Queensland. Døde i Norge.

Thomas (1823-1905). Var ung eventyrer med lange perioder i Australia. Også gullgraver i California. Endte opp i London.

Alexander (1828-1890). Første som var født i Larvik. Ble banksjef i Australia. Døde i skipsforlis.

Colin (1832-1921). Ni år i Australia. Tilbake til Norge i 1861. Senere kjent som skipsbygger.

James (1836-1919). ”Pendlet” frem og tilbake – tre opphold i Australia. Hans norskfødte sønner Alister og Cedric utvandret til Australia på 1900-tallet.

Simon Jørgensen (1836-1925). Sønn av storesøster Kate. Var i Australia sammen med Colin og James.

Artikkelen ble første gang publisert i Aftenposten 8. mai 2011.

Advertisements
Categories: Diverse | Stikkord: , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: