En fremmed i Australia

”Jeg er en totalt fremmed her, men jeg forliges meget godt med mine omgivelse”, skrev Theodor Folkenborg fra Rødenes hjem til familien i 1896. Syv år tidligere hadde Theodor (1862-1938) fra gården Falkenberg i Rødenes emigrert til Australia. Mens tusenvis av nordmenn dro til Amerika hvert år, var Australia – det røde kontinent – temmelig ukjent for de fleste. Men Theodor tok sjansen.

FREDRIK LARSEN

I løpet av 12 år forfattet han 20 brev hjem til familien. Brevene ble funnet igjen i en eske under en opprydning på Falkenberg i 1999.

Theodor var nest eldst i en søskenflokk på ti. Faren Johan døde i 1882, og guttene måtte ut av redet for å tjene til livets opphold. Broren Hans dro til Amerika, men døde etter tre år. Theodor valgte seg altså Australia – uvisst nøyaktig hvorfor. Men han fikk med seg en reisekompis i naboen Hans Sandem.

De kaller meg Tom

”Efter en reise på 8 uger er vi nu kommen til Australien”, kunne Theodor berette i et brev datert 31. august 1889. Utferden gikk via Kristiansand, Hamburg, Bremen, Antwerpen, Gibraltar, Genova, Port Said, Aden og Colombo – før ankomsten til Melbourne (bildet).

Melbourne var i omkrets like stor som London, ifølge rødenesingen. Og han overdrev ikke. I 1880-årene var byen kjent som ”Marvellous Melbourne” – en voksende metropol der pengene fløt raskt. Byen må ha vært et fascinerende syn for en bondegutt fra Indre Østfold.

En av Theodors første jobber var å kjøre hest. Senere arbeidet han som tømmermann på jernbanebroer. Dette var trolig Theodors hovedbeskjeftigelse i Australia.

Mens Hans Sandem vendte hjem til Norge etter et par år ble Theodor værende. ”Her kaller de meg Tom”, fortalte han. Theodor levde et omflakkende liv og han giftet seg aldri. Fra Melbourne-traktene reiste han til Sydney og senere videre til Bourke, 800 kilometer inn i landet.

”Det er meget varmt så langt indland”, skrev han i 1895. Vann var vanskelig å få fatt på. Kameler, og ikke hester, ble brukt til transport. Hele landskapet var flatt som en brødfjøl. Theodor var ved god helse, men ”mine øine haver veret meget dårlige i den siste måned. Årsagen er vist de insekter som er her tyk som en sky og meget ubehagelig”.

Fluesvermene i den australske outbacken er så visst plagsomme, også i dag.

Opp-ned-klima

Theodor forsøkte seg også som gullgraver på vestkysten av Australia. ”Det er lig et slags lotterispil”, skrev han til søsteren Josefine. Ute i ørkenen tok vannet snart slutt, og det samme gjorde gulleventyret.

Da ga arbeid på jernbanebroene sikrere inntekt. I 1896 var han på det lille stedet Rosedale i Queensland, i ”den part af landet hvor de dyrker sukkerrør og der er enten plantager eller skov så tyk det ingen kan gå igjennom den uden at hugge sig vei”.

Her var telt vanligere enn hus, og Theodor svettet seg gjennom tunge dager på byggeplassene. Den australske heten kommenterte han ofte i brevene sine. Klimaet og de ”omvendte” årstidene var noe han gjerne ville forklare for dem hjemme i Rødenes.

”Julen her bringer mig til at tænke på St. Hans hjemme for alle huse er prydede med grønne trær og blomster men meget varmere end hva det er om St. Hans hjemme”, skrev han i 1892.

Lengtet hjem

Høytidene vekket savnet etter moren og søsknene på Falkenberg. Etter fem år utenlands skrev han til lillebroren Otto: ”Forglem heller ikke at vere snild ved Moder. … jeg kan tænke mig hun er engstelig over vi som er borte.”

Meldingen om at en av hestene hjemme var død påkalte minner: ”Jeg ser at Bruna er død … jeg aften tænker på hestene hjemme og skulde ønske at have en kjøretur” – i Australia var veiene dårlige og folk red i stedet for å kjøre med kjerre.

Theodor var bevisst på hvordan han presenterte seg. Han skulle gjerne sendt hjem et bilde av seg selv, skrev han flere ganger. Men han hadde vært for ”miserabel” eller gått ned i vekt, så han ville ikke. Da han endelig ville sende et bilde, skrev han til Josefine at det var ”på den betingelse at du ødelegger det så snart du haver seet det” – bare familien skulle få beskue portrettet. Kanskje var han flau over sitt utseende som en hardbarket australsk rallar? Men da han endelig postet et bilde hjem så han i høyeste grad respektabel ut med hatt, veltrimmet bart, tversoversløyfe, dress og frakk.

Etter et tiår i utlandet ble det stille fra Theodor. Det siste bevarte brevet fra Australia ble sendt fra Rego, New South Wales, 20. oktober 1901. Han var fortsatt på farten, ute i ”the Vildernis”. Av og til sang han gamle norske sanger for seg selv. De ”lyder vakrere end nu til meg en hva thi gjorde når vi brugte at synge them” i Norge.

Senere i livet flyttet Theodor videre til New Zealand, der han pensjonerte seg og endte sine dager. Han kom aldri noensinne tilbake til Falkenberg i Rødenes.

Fra Indre Østfold til Australia

Omkring 6000 nordmenn utvandret til Australia i perioden ca. 1850-1915. Slik sett utgjorde de en dråpe i havet sammenlignet med de rundt 700.000 som emigrerte til Amerika i samme periode.

De norske utvandrerne reiste som frie folk – dette var etter at transporten av straffanger var avsluttet. I stedet lokket gullrush og andre potensielle eventyr på det ukjente kontinentet.

Et tresifret antall norske sjømenn rømte i australske havner. I perioder kunne nordmenn dessuten få rabatterte billetter til Australia, sponset av myndighetene i kolonien Queensland.

Minst en håndfull indre østfoldinger var blant de norske australiafarerne. I 1872 dro Anders Forsdahl (20), samt ekteparet Johanne Mathisdatter (23) og Ole August Olsen (28) fra Eidsberg til Rockhampton i Australia.

(Artikkelen ble første gang publisert i Smaalenene, 10. mars 2012. Fotografier av Theodor er utlånt av Solveig F. Krog.).

Advertisements
Categories: Diverse | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: