– Dere kan bli slaver i Australia

I 1873 forlot 44 tromsøværinger alt de hadde for å starte et nytt liv på den andre siden av jorden – i Queensland. Før avreise ble de truet med at de kunne risikere å bli slaver dersom de dro til Australia.

FREDRIK LARSEN

Ludvig August Larsen var bare ti år gammel da han, lillebroren Kristian og foreldrene Ingeborg og Karl Martin forlot Tromsø en mars-dag i 1873. De satte kursen for et ukjent land, nesten uendelig langt borte: Den britiske kolonien Queensland, på det australske kontinentet. (Bildet viser Ludvig Larsen som voksen med kona Martha ogbarna Florence og Herbert Alexander).

Senvinteren 1873 utvandret 44 Tromsø-folk til Queensland. Selv om utvandring til Amerika var vanlig på 1800-tallet, var det ytterst få som dro til det fjerntliggende Australia.

Utvandrerne reiste på rabatterte billetter. Queensland, relativt nylig okkupert av britene, trengte folk: nybyggere som ville slå seg ned og dyrke jorden. Derfor subsidierte de overfarten for flere hundre nordmenn samt tusenvis av andre europeere.

I 1873 kunne ugifte jenter reise fra Tromsø til Australia for fire speciedaler og 40 skilling (litt over 17 kroner). Det var et meget godt tilbud, selv om det tilsvarte tre måneders lønn for en norsk tjenestejente. Andre betalte rundt 48 kroner – barn halve prisen.

Slavehandel

Selv om billigbillettene ga fattigfolk en mulighet til å utvandre, ble tromsøværingene advart mot å hoppe på tilbudet: Utvandrerne trer inn i et avhengighetsforhold som ”i dette Tilfælde meget godt kan være et virkelig Trælleforhold”, skremte Tromsøposten sine lesere.

Avisen trakk paralleller til slavehandel og mente at ”et altfor stort Antal drage afsted, inden man har nogen Sikkerhed for, hvilken Skjæbne man har at gå imøde i dette fjerne og ubekjendte Land”. Vi vet jo ikke hvordan forholdene er der, påpekte Tromsøposten, men konkluderte likevel med at ”Sandsynligheden taler for at de ere utaalelige”.

Det foregikk en aldri så liten aviskrig i Tromsø i mars og april 1873, da Queensland-spørsmålet var på sitt mest aktuelle. Mannen som forsøkte å lokke emigranter til Australia var ingen annen enn Gustav Kjeldseth (1839-99), eier og redaktør av byens ledende avis, Tromsø Stiftstidende. Avisen ble et propagandaorgan for utvandringen.

”Der forsikres, at Klimaet skal være meget sundt”, stod det i en reklameartikkel som Kjeldseth trykket. I realiteten var Queenslands varme, fuktige klima slett ikke så helsebringende, men heller ingen umulighet å leve i.

I en artikkel konkluderte Tromsø Stiftstidende med at Queensland ”synes uden Tvivl i Fremtiden bestemt til at spille den største Rolle blandt alle australske, ja, kanske blant alle anglosachsiske Kolonier.” I bladet ble det dessuten trykket hyppige annonser for ledige plasser på skipene sørover til Australia.

Døde underveis

Til tross for kontroversen, Larsen, Helstad, fem andre familier og et knippe ugifte kvinner og menn lot seg ikke stanse – de dro. Flere av dem som reiste var naboer. Mennene hadde typisk maritime yrker, som fiskeren og sjømannen Karl Martin Larsen.

Ikke alle kom fram.

Om bord på immigrantskipet ”Reichstag”, som seilte fra Hamburg 14. april 1873, døde 36 passasjerer i løpet av den tre måneder lange seilasen til Australias østkyst. Marie og Johan Adrian Davidsen fra Tromsø mistet to barn: Hanne (9) døde av skarlagensfeber, mens lillebroren Fredrik (2) måtte gi tapt mot bronkitt og diaré. Familien Helstad ble like ille råket: Johan Helstad (8) døde til havs av dysenteri. En uke etter ankomsten til Australia gikk det samme vei for faren Johan Sr. Han hadde vært syk i 40 dager.

Enken Sara Louise og de to gjenværende stedøtrene Christine og Hilda fikk med andre ord ingen enkel start på det nye livet i Queensland.

Falt av en hest

Hele familien Larsen kom seg imidlertid levende i land. De ankom Hervey Bay 18. juli 1873. Like ved lå Maryborough, “en meget smuk og landlig By”, som en annen nordmann skrev. Landskapet her var radikalt annerledes enn i Tromsø. Det var subtropisk, med palmer og sukkerplantasjer.

Karl Martin fikk seg raskt jobb i nærheten, og tjente 54 pund for seks måneders arbeid. Fru Ingeborg døde imidlertid i allerede i 1879. Ektemannen fulgte etter i 1881 da han jobbet i en gruve og trolig falt av en hest og fikk hjernerystelse. Også sønnen Kristian døde ung, så snart var det bare Ludvig igjen.

Etter å ha drevet som tømmerhugger, var det bakeryrket som ble Ludvigs profesjon.

Ludvig, som etter hvert kalte seg Alec, giftet seg 25 år gammel med Melbourne-jenta Martha Hutchins i metodistkirken i småbyen Bundaberg. Der etablerte han også et bakeri som han drev i flere år (bildet).

Etterkommere

Ludvig og Martha fikk elleve barn og etterlot seg en stor familie i Australia. En av etterkommerne er barnebarnet Margaret Buchanan. Hun holder kontakt med slekten i Norge, også i Tromsø, og både i 1994 og i 2009 var hun på besøk til bestefarens hjemland.

– Vi er veldig glade i våre norske slektninger, og de har alltid ønsket oss og andre australske slektninger velkommen når vi har vært på besøk. Det er bare 20 år siden vi først hørte fra dem, etter at jeg hadde søkt etter slektningene i mange år, sier Margaret, som bor like ved byen Ipswich i Queensland. I juli i fjor møttes 20 av Karl Martin Larsens etterkommere for å avduke en plakett til minne om at det var 130 år siden han døde av hjernerystelse i ved gruven i Neardie.

Herrefolk, ikke slaver

Selv om livet var tøft og til tider sorgfylt for Tromsø-folkene, ble de ikke treller. De ble imidlertid spredt over store deler av Australias østkyst. En liten gruppe havnet i kystbyen Townsville, i de nordlige tropene. Derfra forfattet familien Mathisen et brev hjem til Ishavsbyen, og slik avsluttet datteren Karoline (ca. 20) rapporten fra landet Down Under:

“Her er deiligt kan Du tro; give Gud at alle af Mine var her, saa behøvede de ikke hverken at fryse eller sulte … Alle Arbeider betales her godt … Den som kan tage sig til lidt af hvert tjener store Penge. Trærne er aldrig vissen her. Blomster bestandig og en almindelig Sundhed hos alle Folk … Af insekter plages vi af Myg en Tid om Sommeren ligesom hjemme. Fisk er her nok af … Her blev vi Herrefolk og ikke Slaver som de dumme Mennesker i Tromsø fortalte og der vil vist ingen reisje tilbake til Norge.”

Utvandring til Australia

Omkring 6000 nordmenn utvandret til Australia i perioden ca. 1850-1915. Slik sett utgjorde de en dråpe i havet sammenlignet med de rundt 700.000 som emigrerte til Amerika i samme periode.

De norske utvandrerne reiste som frie folk – dette var etter at transporten av straffanger var avsluttet. I stedet lokket gullrush og andre potensielle eventyr på det ukjente kontinentet.

Et tresifret antall norske sjømenn rømte i australske havner. I perioder kunne nordmenn dessuten få rabatterte billetter til Australia, sponset av myndighetene i kolonien Queensland.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Nordlys, 9. juni 2012.

Advertisements
Categories: Diverse | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Innleggsnavigasjon

2 thoughts on “– Dere kan bli slaver i Australia

  1. Rainer Madsen

    Er det første bildet fra Tromsø, og hvilket årstall?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: